slankeoperasjon? Det tøffe valget


Nå på tampen av påska er kanskje metningspunktet nådd. Du er klar for å gjøre en innsats med livsstilen din og vekta før sommeren. Eller du er ikke klar. Du er bare trist og lei og full av manglende mestringsfølelse. Har du gått på en større smell enn du egentlig ville?

 

Jeg har faktisk ikke det i år. Det ble en liten sprekk, men jeg klarte å hente meg inn igjen allerede dagen etterpå. Jeg vet av erfaring at det bare er en grunn til dette. I fjor påske var det nemlig ikke sånn. Da spiste jeg 1 kg sjokolade på rett over en time. Da snakker vi manglende mestringsfølelse og frustrasjon! I spedd litt lett kvalme, naturligvis. 

 

Hvis du har lyst å komme i gang på er det bare en ting å gjøre. Å starte. Drit i om du ikke er helt klar. Noen av oss blir aldri klare uten at vi bare GJØR det. Vita Univers gir deg verktøyet du trenger slik at du  kan klare det og uten at du trenger å bruke så mye tid på å få korrekt og pålitelig informasjon i tillegg til mange lekre oppskrifter å velge mellom. Jeg har gjort motsatt av hva jeg trodde jeg skulle gjøre denne påska. Jeg har fastet! Ja, du leste riktig. Ikke så lenge da, det var et spontant innfall etter inspirasjon fra en kamerat som elsker det. Og siden vekta mi beveger seg nedover i skilpadde tempo, så tenkte jeg at jeg ikke har noe å tape. Jeg tror jeg vet årsaken til dette forresten. Litt mer prøving og forhåpentligvis ingen feiling, så skal jeg avsløre det for deg. Uansett var det deilig for fordøyelsen å faste i nesten 2 døgn. Og det rett etter at jeg hadde sprekken min. Dermed tenkte jeg ikke på søtsug, men savnet MAT disse to dagene. Hehe. Kun vann hadde jeg. Hvis du lurer på hvorfor så handlet det mye om nysgjerrighet. Hvor fælt er det egentlig? Det er også mange terapeutiske årsaker for hvorfor faste er bra. Mer om det en annen gang. Nå handler det om at jeg aldri gir meg. Og det skal ikke du heller:

 

Ikke gi deg!! Og ikke tro at du ikke klarer det eller at det ikke finnes løsninger for deg. Det gjør det. Jeg trodde det samme om meg i mange år! Dette er ikke tanker som hjelper deg i det hele tatt. Det er en tvers gjennom dårlig sovepute. Vil rabatt på kurset vårt hjelpe deg? Vi vil at du skal være fornøyd med deg selv når du skal tre på deg bikinien og det er lurt å starte nå. Vi kjører en kampanje og setter ned prisen på kurset: Vanlig pris er kr 1499,- Du får det nå til 1199,-!!! Det 20% avslag! Hiv deg rundt!!!

Under kan du lese om Heidi og hennes vanskelige valg. Heidi spiser ikke lavkarbo (ennå ;) ) men vi har likevel en del felles. Blant annet ønsker vi å lage et alternativ til slankeoperasjoner. Vi vil lage et helhetlig tilbud med fokus på de mentale prosessene, trening og kosthold. Fordi med tanke på  livsstilsendring og helse henger det sammen.  Heidi er damen bak bloggen "En størrelse for stor" og har gått ned over 50 kilo! Hun hadde tilbud om slankeoperasjon, men takket ikke ja. Les hennes tanker her rundt livet som overvektig og hvordan og hvorfor hun klarte å takke nei til operasjon:

 

 

heidi rosander en størrelse for stor.jpg

DET TØFFE VALGET

 

Gjennom livet vil vi alle oppleve å stå ovenfor mange valg. En del av valgene er enkle, men vi vil også oppleve og måtte ta en del vanskelige avgjørelser. Ett av mine tøffeste valg tok jeg i fjor sånn ca på denne tiden. Det hender fortsatt at jeg funderer på om valget jeg tok var riktig. Var jeg egentlig kun komplett idiot som valgte som jeg gjorde, eller kanskje var jeg mest opptatt av hva folk rundt meg mente om valget ? Jeg strevde mye med avgjørelsen rett etter den var tatt... men etter en stund, så fant jeg roen, og var trygg på at avgjørelsen var riktig for meg. Mange andre syntes sikkert jeg var stokk dum som tok motsatt valg av mange andre, men jeg kjente at skuldrene var senket, og det føltes riktig.

 

Bloggen min " En størrelse for stor " handler om livet på godt og vondt for meg som hele livet har vært ikke bare en, men flere størrelser for stor. Jeg tror alle gjennom bloggen min har fått et innblikk i mine utfordringer som overvektig. Når man bærer så mange kilo for mye, og vet hvilken kamp det er å få ett lettere liv, så er det klart at man skulle ønske at der fantes et mirakel som kunne gi meg en lettere kropp på 1,2,3. Legene som er kommet så langt innen så mye, hvorfor har man ennå ikke funnet svaret på gåten overvekt? Hvorfor er ikke superpillen oppfunnet? Det er liksom ingen quick fix når det kommer til overvekt, ingen pille man kan ta....man må slite, man må svette, og man må gråte mange, mange tårer. I dag har vi overvektige to valg : Gjøre jobben selv, eller foreta en slankeoperasjon.

 

Går vi 3 år tilbake i tid, så var jeg så møkklei alt som hette trening, og livsstilsendring. Jeg gikk ned, og jeg gikk opp, ned, og opp, og sånn fortsatte det. Jeg var så lei, så frustrert, og forbanna. Jeg var lei av å være stor, lei av å tenke på hvor stor jeg var, og jeg var lei av at jeg lot vekta begrense meg. Jeg glemte å tenke at jeg i den perioden hadde klart et vekttap på 30 kg, for jeg så bare denne karusellen som gikk opp, og ned....Jeg var så frustrert, og skuffet over alt jeg ikke fikk til at jeg bestemte meg for å ta en slankeoperasjon. Jeg følte jeg var godt gjennomtenkt. Jeg hadde lest masse, og jeg kjente flere som hadde tatt denne type operasjon. Jeg trodde i den perioden at jeg ikke ville klare kampen mot vekta alene, så fastlegen henviste meg til overvektsklinikken på sykehuset, og etter kort tid var jeg en del av et livsstilsendringskurs hvor alle ønsket kirurgi.

 

Livsstilsendringskurset på Sørlandet Sykehus er ett utrolig godt opplegg hvor man lærer masse, og spesielt så lærer man masse om seg selv, og sine valg. Jeg kjente at jeg gjennom kurset stadig ble mer usikker på om en slankeoperasjon var veien å gå for meg. Jeg tror det var av mange årsaker til usikkerheten, men jeg ble mer, og mer redd. Kanskje var jeg ikke så redd for selve inngrepet, men jeg var redd for hvordan tiden etterpå ville bli, og om jeg ville få disse berømte bivirkningene. Hvordan ville den mentale delen av meg takle livet etterpå? Ville jeg klare å endre livet mitt etter operasjonen når jeg ikke hadde klart det til nå? Jeg gjennomførte kurset, og fikk med meg masse nyttig kunnskap, og jeg gjennomførte operasjonsskolen i Arendal... men det var på operasjonsskolen jeg snudde. Jeg satt likblek, og hørte en av kirurgene fortelle om inngrepet, om mulige bivirkninger, og om livet etterpå... var det dette jeg ønsket? Var livet mitt så ille at jeg ville ta sjansen? Jeg visste jo at jeg ville rase ned i vekt, jeg visste at jeg ville få en slankere kropp som ville samarbeide mye bedre, men var operasjonen ensbetydende med mer lykke? Var en slankere kropp det som måtte til for at jeg skulle føle meg mer lykkelig? Hva om prisen jeg måtte betale ble for høy? Tror aldri jeg har hatt så mange spørsmål i hodet mitt. Det var jo ikke sikkert jeg ville få noe særlig med bivirkninger, og mange er jo der at de gjerne tar med alle bivirkninger som kommer så lenge kroppen er slank.... men der var ikke jeg... 

 

Jeg hadde fått operasjonsdato fra sykehuset i Arendal. De hjemme støttet meg selv om jeg visste hva de innerst inne mente...en uke før operasjon tok jeg valget, jeg ringte til Arendal, og ba de stryke meg - jeg hadde ombestemt meg. Full av forvirring de første dagene, men jeg ble fort fortrolig med valget jeg hadde tatt. Klart jeg kunne bli noe misunnelig når jeg så de jeg gikk på kurs sammen med gå masse ned i vekt. Klart jeg skulle ønske at jeg også var der, men for meg så var mitt valg det riktige. En slankeoperasjon er ett stort inngrep i kroppen, men hodet opereres ikke, og det er i hodet overvekten sitter. En slankeoperasjon er ingen lettvint løsning som mange tror. Tiden etterpå krever beinhard jobbing, og man er nødt til å endre livet totalt visst vekten skal holdes. Jeg vet om mange som sliter mer etter operasjonen enn før. Det er mange som nok ikke helt var klar over hvilken endring som må til for å holde vekten. Man kan ikke bare hvile på lauvbærene, og tro at man er slank for alltid. Man må hele tiden tenke på å spise sunt, og være fysisk aktiv. Mange har i ettertid sagt at man ikke hadde trodd det skulle være en sånn kamp, og tall viser at veldig mange øker vekten igjen, og en del får en høyere vekt enn hva de hadde før inngrepet. Visst man ikke er villig til å endre, så bør man heller ikke få en operasjon. En operasjon koster samfunnet opp mot 100000 kr, og når man får dekket dette av staten, så skal man jaggu være villig til å gjøre den endringen som kreves tenker jeg.

 

Jeg kritiserer ingen som har tatt valget om å foreta en slankeoperasjon, for jeg vet at hver enkelt har sin grunn for valget man tar, og det er ingen lett avgjørelse for noen. Jeg vil tro at alle går mange runder med seg selv før man klarer å ta ett slikt valg. Jeg kjenner også flere flotte mennesker som virkelig har tatt grep etterpå, og foretatt den endringen de må for å klare å holde vekten. Jeg er full av respekt overfor disse. De har skjønt hva som kreves, og hva som må til - de ønsket virkelig ett lettere liv, og er villige til å stå på for å klare det! På den andre siden blir jeg så frustrert, og irritert når jeg hører slankeopererte lykkelige fortelle at de kan spise all mat, at de har begynt å spise usunt igjen, og klarer større, og større måltider - er det dette som er målet med en operasjon? Alle de opererte som ikke gidder å løfte en finger for å få en aktiv hverdag - hva er det de ikke har forstått her? Plutselig er man tilbake der man var....

Jeg tenker at Norge bør begynne å tenke litt mer som Danmark. I Danmark har de nå vedtatt og redusere antall overvektsoperasjoner. De ser bivirkningene, de ser komplikasjonene, og de ser at for mange så er ikke dette den riktige løsningen. Står man overfor valget hvor livet står i fare, så skal man selvsagt få en operasjon, men jeg tror nøkkelen til varig endring ligger i beinhard jobbing. Istedenfor å tilby oss overvektige en operasjon, så bør vi tilbys et tilrettelagt opplegg over lang tid. Det holder ikke med noen uker, eller måneder.  Vi snakker om år. Vi bør gi jernet i form av trening flere ganger i uken, og samtidig få gode kostholdsråd, og det viktigste av alt i starten: hjelp til å jobbe med hodet vårt. Et opplegg som man må forplikte seg til å være med på, og først etter ett par år, så kan man se hvem som er hvor. Først da bør spørsmålet om slankeoperasjon komme opp for de som fortsatt ikke har oppnådd ønsket resultat.

 

Jeg valgte å si nei til slankeoperasjon, og er ingen helt av den grunn. Mange mener sikkert mye om mitt valg, og mange mener sikkert jeg burde foretatt en operasjon... men for meg ble det riktig å si nei. Beina som er min største utfordring når det kommer til vekt pga både lymfeødem, og lipødem, og beina ville heller ikke blitt særlig redusert etter en operasjon, og da var også det et godt argument for ikke å legge meg under kniven. Jeg har valgt endring over tid, og håper det vil gi resultater. Jeg vet at jeg kan klare det, så alt er opp til meg nå.... og med mindre fokus på vekt nå enn før, så har jeg det mye bedre med meg selv - og til tross for en del kilo for mye, og noen størrelser for stor, så er livet innmari ålreit :-) :-) 

 

Hilsen Heidi

Besøk bloggen hennes her: En størrelse for stor

 

gastric_bypass vita univers slankeoperasjon en størrelse for stor.gif