Fasting: Hvorfor virker det?

Kroppsfett er lagret mat. Så hva skjer når du spiser? Når du spiser så spiser du mer energi enn kroppen vil bruke umiddelbart. En del av energien vil derfor lagres til senere. Hvis du aldri bruker opp energien som er lagret, og du stadig fyller på med mer mat, da går du opp i vekt. Faste fungerer derfor fint som vektkontroll:


(PS: Har du sett siden med våre samlede artikler om fasting?)

 

Fasting: Hvorfor virker det?

Kroppsfett er lagret mat. Så hva skjer når du spiser?

Når du spiser så spiser du mer energi enn kroppen vil bruke umiddelbart. En del av energien vil derfor lagres til senere. Hvis du aldri bruker opp energien som er lagret, og du stadig fyller på med mer mat, da går du opp i vekt. Faste fungerer derfor fint som vektkontroll: Når du ikke spiser, tvinger du kroppen din til å bruke tidligere lagret mat. Så lenge du har ekstra fett på kroppen vil dette være det foretrukne brennstoffet. Men kroppen kan også bruke muskler som energi. Når du har lite fett igjen på kroppen, vil den gå over på å bryte ned muskler for å få energi.

 

Fasting handler om styring av hormoner

Insulin er et viktig hormon både når det kommer til lagring og bruk av energi. Både når du spiser karbohydrater og protein vil kroppen din lage insulin. Insulinet gjør at energien straks kan brukes: Karbohydratene absorberes og blir raskt omdannet til glukose, noe som fører til at blodsukkeret stiger. Insulinet gjør at glukosen kan gå rett inn i de fleste av kroppens celler, hvor cellene bruker den som energi. Fettrik mat påvirker ikke insulinproduksjonen særlig mye, men insulinet vil likevel øke litt, og vi spiser jo ikke så ofte fett helt alene.

Når du spiser protein bryter kroppen det ned til aminosyrer og det absorberes og brukes som byggeklosser for kroppen. For mye protein i kosten kan føre til økte insulinnivå og et energioverskudd.

 

Kroppen bruker også insulin for å lagre overskuddsenergi. Det er to måter å lagre energien på. Glukosemolekyler kan kobles i lange kjeder som kalles glykogen som blir lagret i levra. Når lagringskapasiteten er nådd, vil kroppen begynne å omgjøre glukose til fett. Dette kalles for «De novo lipogenese». («Making fat from new») Dette nylagde fettet kan lagres i levra eller i fettlagrene rundt om på kroppen. Kroppen kan lagre ubegrenset mengder med fett. Dessverre..

 

Når insulinet i kroppen din øker når du spiser, er den mest effektive måten å redusere insulin på, å unngå å spise mat.

 

Hva skjer når du faster?

Når du faster reverserer du prosessen. Insulinnivåene synker og signaliserer til kroppen at den skal begynne å bruke lagret energi:

 

Glykogenet som er lagret i levra er energien som er lettest tilgjengelig. Levra lagrer nok til å kunne gi deg energi for ca 24-36 timer. Etter dette vil kroppen begynne å bryte ned fett fra kroppen som energi. Når kroppen går over på fettforbrenning, sier vi gjerne at du er i ketose. Dette vil skje to til tre dager etter at du startet fasten. Da er insulinnivået i kroppen lavt. 

 

Når kroppen er tom for glykogen vil den starte prosessen med glukoneogenese. Det som skjer da er at levra lager ny glukose fra aminosyrer. Videre vil kroppen bruke fett som energi gjennom en prosess som heter lipolyse. Det betyr at kroppen vil starte med å bryte ned fett for å bruke det som energi. Kroppen vil bruke fett direkte der den kan, og lage ketoner som er et velegnet drivstoff for resten.

  

Ved langvarig faste vil proteiner fra muskler og bindevev bli omgjort til glukose i levra for å bli brukt av hjernen som drivstoff. Ketoner lages av levra fra fett. Det er kun når glukose ikke er tilgjengelig som drivstoff at hjernen indirekte bruker fett som energi. Produksjonen av ketoner gjør at hjernen ikke er avhengig av sukker og kan bruke ketonene som drivstoff. Dermed er behovet for at levra skal lage glukose redusert.

 

Kroppen fungerer slik at mengden glukose som levra lager av protein, vil minske ved en langvarig faste. Kroppen kan nedjustere bruken av protein og skru opp bruken av lagret fett. Dette er veldig bra, da du selvfølgelig ønsker å bevare mest mulig muskelmasse. I tillegg til at proteinene brukes til mange viktige funksjoner i kroppen, er det hensiktsmessig at disse byggesteinene spares. Forbrenning av fett gir også mer kalorier enn protein. Fem dager etter at fasten er påbegynt vil kroppen gå inn i en proteinbeskyttende fase. Høye nivåer av veksthormoner vil opprettholde muskelmassen og energien for forbrenningen vil foregå stort sett fra ketoner og fettsyrer. Kroppen vil ikke bryte ned muskelmasse som næring før alle fettlagrene er brukt opp.

 

Hvis man spiser og faster om hverandre vil du ikke gå opp i vekt. Hvis du derimot lagrer energi gjennom spising stort sett hele dagen vil du over tid gå opp i vekt. For å gjenopprette balansen må du øke tiden som du bruker på å forbruke energi. (Fasting/ ikke spise)

 

Kroppen vil altså ikke «stenges av» når du faster, den vil ganske enkelt endre drivstoffskilde, fra glukose til fett. Ved regelmessig å senke insulinnivåene i kroppen gjennom fasting, vil kroppens insulinsensitivitet øke. Det betyr at kroppen ikke trenger å lage like mye insulin for å få transportert energien inn i cellene. Jo mindre insulin du har i kroppen, jo lettere er det å holde vekta. Med mindre insulin vil den også kvitte seg med overflødig salt og vann. Forskning viser også at etter fire dagers faste vil hvileforbrenningen øke, ikke synke, slik mange tror.

 

Vår bok "Faste- Nøkkelen til helse" er basert på egenerfaring med faste og kunnskap fra Dr. Jason Fung. Vi kan anbefale boken « The complete guide to fasting» Av Dr. Fung og Jimmy Moore ( Victory Belt PublishingInc 2016, ISBN 13: 978- 16- 28600-01-8)  Du kan også finne mange spennende foredrag på You Tube med Dr. Fung.