Hvordan bør vi gi kostråd?


Dette er et tema jeg virkelig interesserer meg for. Jeg har lenge syntes at å gi kostråd til en hel befolkning eller befolkningsgruppe må være umulig. Hvordan kan man vite at noe som er bra for noen er bra for alle? Dessuten, hvordan kan man vite om rådene man gir virkelig er gode? Ernæringsforskning er jo utrolig vanskelig felt der veldig mange motsigende konklusjoner blir dratt.

 

kostrådene som gis oss i dag er basert på forskning på ernæring, noe de fleste, inkludert meg selv, mener er en selvfølge. De er også basert på samlestudier der man har sett på mange studier som har undersøkt det samme og trukket en konklusjon ut i fra hva de fleste, beste og største studiene viser. Dette er også noe som ses på som en selvfølge, noe som i seg selv er en fin ting.

vita.jpg frisk med naturlig og ekte mat

Problemet med mye av forskningen på ernærings er at det er tatt ut av sammenheng, eller trekker konklusjoner basert ikke kun på resultatene men på teorier som ikke stemmer. Dessuten er det utrolig vanskelig å se på hvordan et næringsstoff oppfører seg i kroppen når vi inntar så utrolig mange andre næringsstoffer som har muligheten til å påvirke resultatene. Derfor får vi så mange forskjellige svar på samme spørsmål.

Med tatt ut av sammenheng mener jeg også at vi ikke bare kan teste to ting og se hvilken som er best og deretter konkludere med at det beste alternativet er sunt. Jeg leste en gang en forskningsrapport som hadde testet om fiber fra kornvarer var sunt. De hadde testet fiber mot sukker, og kommet frem til at fiber var mye bedre og dermed sunt. Dette er kanskje et ekstremt tilfelle, men denne tankegangen og denne metoden er dessverre slikt det blir kostråd av. Vi tester matvarer mot hverandre. Vi vurderer menneskers næringsinntak ved utvalgte spørsmål på et skjema. Vi isolerer et og et problem og vil finne et og et næringsstoff til å løse de. Men ved å sette ernæring i en større sammenheng – med hvordan vår kropp fungerer, hvordan naturen fungerer og hvordan verden fungerer – mener jeg vi kan trekke sikrere konklusjoner på hva vi burde gi kroppen vår av næring.

 

Kroppen vår er et resultat av millioner av år med utvikling, med naturen som bosted. Vi har spist mye forskjellig og vi har gjort utrolig mye forskjellig. Mennesker har utviklet seg for å tilpasse seg ulike klima, ulike terreng og ulik mat. Maten har vi valgt ut i fra hva vi har hatt tilgang på, og hvilke av disse som har gitt oss størst sjanse for å overleve. Arten vår må ha prøvd og feilet uendelig ganger for å finne ut hva som ga oss god helse og hva som skadet oss. Det som har gitt oss god helse har vi dermed gjort oss så avhengig av at vi har utviklet nye egenskaper. Det er grunnen til at vi i dag har så mange ulike næringsbehov. Vi blir syke og dør om vi ikke få de tilført via kosten.  

paleolithic-Dietvita.jpg

 

Hva vi har spist gjennom alle disse årene trenger ikke være et mysterium. Hva som har vært tilgjengelig av mat for mennesket gjennom vår evolusjon er ikke like mye som er det som er tilgjengelig for oss nå, og hva vi har valgt å spise av dette er det ganske lett å finne ut av. Vi må ta utgangspunkt i vårt næringsbehov. Om vi kartlegger hva mennesket må ha spist for å få i seg de ulike næringsstoffene vi vet vi er avhengig av, finner vi ganske enkelt svaret på hva vi burde spise for å fortsette å overleve. For å fortsette å fungere. For å holde oss friske, eller bli frisk.

hgvita.jpg paleolittisk kosthold

 

Det finnes så klart mange nyanser ved dette, noen detaljer som er vanskeligere å kartlegge enn andre. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig, men jeg tror man må skille mellom hva vi har tilpasset oss på lang sikt og hva vi har tilpasset oss på kort sikt. Vi spiser mye rart i dag som vi ikke faller om og dør av, men som kan gi oss sykdommer over lengre tid. Siden vi i noen tilfeller ikke kan finne sammenhengene mellom matvarene og sykdommene oppstår det argumenter for at vi har tilpasset oss matvarene vi i dag blir anbefalt. Jeg er enig i at vi i den vestlige verden til en viss grad har tilpasset oss en mengde kornvarer, melkeprodukter og sukkerholdige matvarer. Matvarer vi ikke spiste i store mengder under evolusjonen. En del av oss blir ikke overvektig eller syk av et høyt daglig inntak, på kort sikt. Noen nye matvarer fungerer mye bedre enn andre, og kan derfor ikke settes i samme bås. Men om vi ser på andre kulturer som nylig har adaptert våre vestlige matvaner så er overvekten, diabetesen og sykdomsmengden mye tydeligere der enn hos oss. Det er ikke USA, men Kuwait og Saudi-Arabia som topper verdens fedmelister. Men betyr det at dette er grei mat for oss, selv om det ikke er det for dem? Tar vi ikke skade av det? Jeg har mine tvil. Jeg tror millioner av år med utvikling av vår art trumfer de siste årtusener, århundre og tiår med delvis tilpasning til et suboptimalt kosthold.

junkvita.jpg søppelmat, spis deg syk

Om jeg skulle gitt kostråd til en hel befolkning ville dette vært min fremgangsmåte i grove trekk:

 

  1. Identifisere menneskets fullstendige næringsbehov.
  2. Identifisere hva vi må ha spist for å ha utviklet disse næringsbehovene.
  3. Gjøre ernæringsforskning på hvilke mengdeforhold og tilberedningsmetoder av de ulike matvarene som gir oss best helse.
  4. Gi kostråd basert på helse men også bærekraftighet, lokale forhold og dyrevelferd. Rådene bør gis sammen med bakgrunnen slik at vi ikke ender opp med kostråd som for eksempel har som bakgrunn å styrke landets økonomi og kamuflerer de som et råd gitt for bedre helse.

 

Hvordan vi bør gi kostråd er et stort og viktig spørsmål, og det trengs flere enn et menneske for å besvare det. Likevel syns jeg det er viktig å gjøre seg flere tanker rundt temaet, sette spørsmålet i en større sammenheng og prøve å se helheten. Grunnen til at vi gir kostråd er for å holde befolkningen frisk, grunnen til at vi vil være frisk er for å ha en god livskvalitet og leve lengre. Men vi som art lever ikke lengre om jorden vår blir tappet for ressurser og dør. Vi kan ikke forvente å gjøre som i Interstellar og finne en ny planet å bo på når vi til slutt har ødelagt vår egen. Dessuten er vi ikke den eneste arten vi skal ta hensyn til da samspillet, symbiosen mellom artene av dyr og planter, kan være viktigere enn vi tror for at jorden skal overleve. Vi må aldri glemme hvor mye makt vi har som menneske. Og jeg tror vi mennesker kan få til mye for å gjøre livet på jorden sunnere og bedre for alle som deler den. Vi må bare tenke stort nok. Vi må se langt nok tilbake i tid, og langt nok frem.

earthvita.jpg bærekraftig mat og livsstil

Vi du lære mer om det beste og sunneste kostholdet?

Meld deg på UNDER den grønne knappen og du vil bli med på vårt kurs HELSEVEIEN, et 3 dagers gratis e-postkurs. Vi får supre tilbakemeldinger på kurset, at det er både lærerikt og inspirerende:

(Hvis du ikke vil oppgi telefonnummeret ditt kan du bare skrive "Nei takk" i dette feltet)