Bærekraftig og økologisk

Bærekraftig mat og etisk forsvarlig matproduksjon er verdier vi verdsetter i Vita Univers. Kjøtt og proteiner fra animalske kilder er menneskemat, men er det uetisk å spise?


Noe av det man som forbruker kan gjøre er å handle økologisk kjøtt (det betyr dog ikke at det ikke har fått kraftfôr) mat og støtte opp under økologisk matproduksjon og produksjon av dyr som er behandlet ordentlig, spise kortreist mat, spise mindre korn, mindre sukker og spise alle typer animalske produkter, inkludert innmat. Støtt også opp under de som vil drive godt dyrehold og godt landbruk.

 

Vi i Vita Univers opplever at et naturlig kosthold hvor vi lager det meste av maten selv, regulerer appetitt og fører til mindre overspising av sukkerholdig mat. Videre vil helseeffektene vi får med et sunt og naturlig kosthold være bra for samfunnet ved at vi holder oss friskere.

 

Kjøttet framstår ofte som den store miljøsynderen og ofte blir vi som spiser mye animalsk mat anklaget for å ikke være opptatt av bærekraftighet.

 

Hva med matsvinn?

Vi vil gi deg en klar oppfordring om å spise så mye av dyret som mulig! Å koke kraft, gnage på margbein, bruk av talg og ester i matlagingen er mer vanlig hos oss som er opptatt av mat som medisin, enn hos den jevne nordmann. Matsvinn er heldigvis i fokus om dagen, ikke minst matindustrien og matvarekjedenes form og fasongkrav til grønnsaker. Bananens vinkel, agurkens lengde. Her er ingen avvik tillat, og alt som har vokst seg vekk fra normen kastes. Det påpekes ofte at det produseres nok mat i verden. Den blir bare ikke fordelt riktig. Vi har forbrukermakt, og i vi i Vita Univers vil være med på å støtte de skjeve agurkene. Spør etter dem i butikken du også!

 

Uetisk?

Et kjent tema når man snakker om hvor uetisk det er å spise kjøtt, er beitedyrs effekt på miljøet. Vår oppfatning er at dyrene må få den maten de trenger for å ha en god helse og for selv å bli sunn mat. Storfe må få gress, den maten de er laget for å spise, ikke kraftôr basert på korn og soya. Kua spiser gress. De blir syke av kraftfôr akkurat som vi gjør det og de blir en mindre sunn matvare. Dette er viktig, fordi et av hovedargumentene mot kjøttproduksjon er hvor lite bærekraftig det er å fore opp dyr på kraftfôr. Kraftfôr er ikke et alternativ og bør bare brukes som nødløsning.

 

Brødet er et større problem enn biffen. Det er dyrking korn og soya som ødelegger miljøet, ikke kjøttproduksjon. Produksjon av korn og soya er gigantiske miljøsyndere og om det er en ting vi kan si med sikkerhet om korndyrking, så er det at det ikke er bærekraftig. Vi bruker enorme landarealer på å produsere dette plantematerialet som (i tillegg til å gi både oss og maten vår dårlig helse) ødelegger den verdifulle og ofte undervurderte toppjorden og som krever store mengder kunstgjødsel laget av petroleum (en stor kilde til CO2 utslipp).

 

Toppjorden er den delen av jorden som yrer med mikroskopisk liv og som er en blanding av biologisk materiale og råjord. Tap av toppjord er blitt et stort miljøproblem som fører til forørkning og tap av verdifull dyrkingsjord. Jordbruk har fått sivilisasjoner til å falle.

 

Mange områder som vi nå tenker på som tørre og lite fruktbare som rundt Middelhavet, områder i Egypt og i Midtøsten, var en gang frodige og grønne. Årsaken til at de nå ikke lenger er fruktbare er at vi hogg ned trærne som vokste der og dyrket planter som utarmet jorden. Korndyrking og dyrking av andre monokulturer er en av hovedgrunnene til at vi mister og ødelegger stadig mer av toppjorden. Problemet med tap av god toppjord er at det tar flere hundre år å bygge den opp igjen. Korndyrking utarmer jorden vår og dette er i seg selv et godt nok argument for å holde seg unna korn.

 

Et bærekraftig jordbruk og etisk forsvarlig jordbruk, er et hvor storfe og andre beitedyr går ute mesteparten av tiden og spiser gress. Mens de spiser gress legger de fra seg næringsrik gjødsel som sørger for en sunn og god jord for fremtidig bruk. Jorden blir ikke utarmet som når vi dyrker monokulturer, den blir i stedet beriket. Når beitedyra spiser gress gjør de også om en ikke-tilgjengelig matressurs for oss (gress) om til en ressurs (proteiner og fett) som vi kan spise. Det er nok ikke sannsynlig at vi klarer å brødfø oss alle med sunn animalsk mat men vi bør slutte å dyrke korn. Vi bør dyrke grønnsaker der det er mulig og holde dyr der det er mulig.

 

CO2

 

Beitegress kan også holde på store mengder karbon og i stedet for å kutte det ned og slippe det ut i atmosfæren får vi beitedyr til å lage fett og proteiner av det. CO2-utslipp fra jordbruk der dyr går på beite framfor å få kraftfôr er langt lavere og så lavt at det ikke er noe å diskutere før vi har sett på de virkelig store kildene til utslipp, som de fra fossilt brensel. Så fra et karbondioksidståsted, er ikke kjøttproduksjon et problem om den skjer på rett måte og argumentet om at vi må spise mindre kjøtt for å redde klimaet forsvinner.

 

Drøvtyggere produserer også en del metangass (fis), en gass som regnes som noen titalls ganger mer skadelig for klimaet enn CO2. Men å fokusere på metangassutslipp hos kyr uten først å ta for seg oljen og gassen som går inn i moderne dyrehold basert på kraftfôr, blir for oss ulogisk. Selv om mye av kjøttproduksjonen slik den er i dag, ikke er bærekraftig, er det ikke mye som skal til for å gjøre den langt mer bærekraftig.

 

Hurra for økologisk og naturlig mat!

Økologiske råvarer er godt for deg fordi de produseres uten bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel, og du unngår rundt 280 tilsetningsstoffer som er tillat i all annen mat. Du er derved mindre utsatt for eksponering av stoffer som kan innebære en helseskadelig belastning. I tillegg har økologiske matvarer ofte høyere innhold av antioksidanter, enkelte vitaminer, mineraler og en sunnere fettsyresammensetning, det vil si en høyere andel omega-3.

Hvis du ønsker å spise mest mulig naturlig mat, betyr det at du også etterstreber en økologisk livsstil.  Det finnes også et hav av andre grunner til å velge økologisk:

Økologisk mat er mer dyrevennlig og tar bedre vare på den dyrebare kloden vår enn mat fra intensivt, industrielt landbruk. Dessuten smaker den bedre, både for samvittigheten og for ganen.

Visste du for eksempel at dersom aper får valget mellom en økologisk dyrket banan og en konvensjonell dyrket banan, velger de i ti av ti tilfeller den økologiske. Får de bare konvensjonell banan, skreller de den. Får de en økologisk, spiser de den med skallet på.

Til tross for alle overnevnte faktorer blir økologiske matprodusenter møtt med en solid porsjon skepsis fra mange norske forbrukere i dag. Sånn sett er Norge et bakvendtland, fordi denne skepsisen ikke retter seg mot de godt over 90 prosentene av våre matvarer som blir til ved massiv giftsprøyting, kjemisk manipulasjon og kunstgjødsling. Skepsisen retter seg mot den ene prosenten av matvarene som produsenten har gjort alt hva tenkes kan for å fremstille så ren, giftfri og naturlig som mulig. Ironisk, ikke sant?